Analyse av "Drømmen"

Kortfilmen "Drømmen" ble produsert i 2008 av Popcorn Productions. Produsenten er Aleksander Hauge. Regissøren er Anna Sara Søderlund Fjeld og manusforfatterene er Aleksander Hauge, Tina Lorentsen, Anna Sara Søderlund Fjeld og Anniken Nordahl. Kortfilmen er en komedie for hele familien. Temaet som blir tatt opp hander om latterliggjøre seg selv fremfor kameraet. Skuespillerne som er med er Aleksander Hauge, Julie Sikkeland og Anniken Nordahl.
Filmen handler om disse personene som hver av dem skal utføre sin drøm om å ri. Tanken bak kortfilmen er å vise at den drømmen man har ikke alltid er like bra hvis den blir utført. Etter som personene i filmen får vist hver av sin drøm, ser vi både intervju før og etter de har konfrontert drømmen sin.

Julie Sikkeland som er førstemann ut i filmen, viser en jente som er litt sjenert og som vil prøve å utføre sin drøm. Da kortfilmen starter, blir denne jenta intervjuet og deretter viser man scenen hvor hun sitter på hesten for første gang. I sammenheng med ridescenen spilles en sang av Jokke og Valentinerne, denne sanger passer godt med scenen.
Etter dette er det Jon Birgers tur. Handlingen skjer i akkurat samme rekkefølge, der hvor han blir intervjuet både før og etter den konfronterte drømmen. Det virker som om Jon Birger tror, eller veit han har veldig god selvfølelse. Dette kan gjøre at Jon virker veldig selvopptatt, og det blir derfor komisk å se på han i det han konfronterer drømmen. I sammenheng med denne scenen, spilles det en coverlåt av Benny Hill, og scenen går i fortfilm. Dette virkemidelet gjør at scenen blir komisk, og på samme måte vil folk oppleve virkemiddlet som en klisjé. Det som er viktig å legge vekt på her, er forskjellen mellom god og dårlig klisjé, dette er altså god klisjé.
Sistemann ut er Trine. Denne jenta er en tenåring som deler samme drøm som de andre. Men hun vil utføre sin drøm iført en prinsessekjole, men hun forklarer at hun ikke har tilgang til det, så hun må ta det beste hun finner. I denne scenen spilles themesangen til Pippi Langstrømpe. Denne sangen passer greit til scenen. Det gjør at hun prøver å se ut som en prinsesse, men ikke helt får det til. Det er et godt virkemiddel som gjør scenen komisk.

Kortfilmen i helhet er komisk. Men det er ikke alltid like lett å forstå plottet i filmen. Dramaturgien er på en måte uklar, den kan virke ganske uryddig til tider. Bruken av musikk og virkemidler gjør imidlertid at filmen i helhet er et bra konsept.

Ulykke på E6

- En person er brakt til sykehus etter kollisjon på E6 i går ettermiddag

Det er fotgjengeren som er fraktet til sykehus med helikopter, sier politimester Anne Svartdahl.

Skadeomfanget onsdag ettermiddag er fortsatt ukjent. Personen ble imidlertid sterkt skadet i sammenstøtet med personbilen.

Føreren av personbilen skal vist ha sluppet unna uten noen alvorlige skader, hun snakket i en mobiltelefon da ulykken fant sted, forklarer Svartdahl, dette skal hun visst ha fått vite av et vitne som var til stede under ulykken.

Ulykken skjedde på E6 i nærheten av Fredheim fabrikk i 16.30-tiden.

Det skal ha vært en brutal ulykke med mye blod, sier også Svartdahl, hun avslutter med å nevne at personen er i de beste hender og at de pårørende må håpe på det beste.

Av Aleksander Hauge.

Nettvett

Det finnes mange ulike regler for det å surfe på nett. Men det er spesielt dette med at man skal tenke på hva man skriver som ofte blir oversett. Det står at; En sleivete kommentar kan gjøre mye skade, og du kan ha et mye større publikum enn det du tror. Nedsettende kommentarer om andre kan få katastrofale følger, ikke bare for den det går ut over, men også for den som kommer med kommentarene.

En spesiell ting jeg vil gå inn på her er alle de kommentarene man ser på nettstedet Youtube. Her kan man publisere hvilke videoer man vil, og man finner veldig mange filmer der enkeltpersoner har filmet seg selv synge, danse osv. Da kan man kommenter disse filmene på en kolonne under filmen. Her kan må så og si publisere hva man vil, det finnes utilstrekkelig mange kommentarer der det står om ting som kan være nedsettende. Et eksempel er en som har filmet seg selv synge, som faktisk er funksjonshemmet. Her har personer publisert kommentarer som er nedsettende for den som er mottakeren, uten å tenke på hvem som kan få konsekvenser for det, og hva konsekvensene blir.

Analyse av Pitbullterje

Filmen ”Pitbullterje” ble produsert i 2005 av Paradox film AS. Produsentene er Finn Gjerdrum, Torleif Hauge, Stein Kvae. Regissøren er Arild Fröhlich og manusforfatteren er Endre Lund Eriksen. Filmen er en komedie for hele familien. Temaene som blir tatt opp handler om vennskap, angst og mobbing. Skuespillerene som er med er Petrus A. Christensen, Jørgen Foss, Atle Antonsen, Kristin Skogheim
Filmen handler om Jim, den minste gutten i klassen som blir utsatt for mobbing. ”De kule guttene”, Kurt og Roger utnytter Jim og herser med han. Jim har annet og stri med også. Han bor alene med sin mor som har angst. Ting forandrer seg når Terje kommer til bygda. Jim vet ikke hvem han skal være venn med. Han blir presset fra begge sider. Tilslutt står endelig Jim opp mot Kurt og Roger og velger å være venn med Terje. Moren til Jim blir også litt bedre og kommer seg ut av huset. Det hele slutter med at Jim og moren feirer jula med Terje og faren hans.

Dramaturgien begynner med anslaget som viser en playmolandsby. Den forteller oss hva hovedpersonen tenker, og hva som kanskje kommer til å skje videre i historien. Vi blir på en måte nysgjerrige på hva som kommer til å skje. Presentasjonen av hovedpersonen skjer i skolegården. Jim som er det lille mobbeofferet blir plaget av de tøffe guttene, Kurt og Roger. I timen kommer Terje, den nye i klassen inn i rommet og med en gang blir han mobbet av Kurt. Når Jim kommer hjem, får vi vite hvordan han har det hjemme og vi blir introdusert for hans mor. Vi ser tidlig hvilke roller de forskjellige personene i handlingen har.
I komplikasjonen får vi et innblikk på hva som skjer i opptrappingen. Vi får se hva Jim og Terje sliter med, og hva de gjør for å prøve å løse disse problemene. Vi får se et gruppepress fra ”den kule gjengen” om at Jim ikke får lov til å være sammen med Terje fordi han er utstøtt. Dette gjentar seg en rekke ganger i handlingen. Terje truer også Jim til å være vennen hans. Jim får altså et dilemma. Det er her opptrappingen finner sted. Vi får et vendepunkt når Jim endelig står opp for seg selv ved at han går ifra ”den kule gjengen” på kjøpesenteret. Vi blir overrasket. Klimakset kommer når moren til Jim endelig tør å gå ut av huset. Hun ofrer alt for å feire julen med sin sønn, Jim.
I resolusjonsdelen løser de fleste konfliktene seg ved at Kurt og Roger får svi, moren til Jim overvinner litt av angsten, faren til Terje og Terje får endelig en fin jul.

Filmen er for det meste filmet i normalperspektiv. I anslaget og andre scener der playmolandsbyen vises, filmes det med et overvinklet kamera for å vise oss at dette er små leker selv om de er litt levende for Jim. Kameravinklingen blir i denne filmen mest brukt til å forsterke størrelsen på personer på hvor truende de er, eller om de er små og hjelpeløse. Et eksempel er at det brukes undervinklet kamera når Jim og Terje opptrer som cowboyer i playmolandsbyen. Effekten av denne filmingen er at de ser større ut og gir et mer skremmende inntrykk. Andre tilfeller der det er brukt undervinkla kamera i er når Terje er inne i bildet. Dette får han til å virke enda større ovenfor alle andre. I motsetning brukes overvinkla kamera til å vise hvor liten Jim er. Ved disse kameravinklingene ser vi maktforholdet mellom personene. De bruker panorering hvor kamera beveger seg vannrett om sin egen akse, og sidelengs kjøring på skinner hvor kamera beveger seg nærmere eller lenger fra motivet. For eksempel Ultratotale bilder – oversiktsbilder, som for eksempel når de går på broen og man kan se over hele byen.
De fremhever stress ved å bruke rask klipping uten bevegelse av kamera. Eksempel på dette er for eksempel under snakking og/eller opphetede diskusjoner. Når de filmer playmolekene filmer de nærme / tett inntil figurene for å fremheve realismen i legoverden.
De bruker også mye froskeperspektiv og fugleperspektiver gjennom krangler eller når Terje truer medelever. Gjennom froskeperspektiv og fugleperspektiv viser de da hvem som er størst og herjer i denne scenen.

De to bildeutsnittene som dominerer mest i filmen er som i de fleste filmer: total bilde og halvtotal bilde. I de aller fleste scenene så ser du personen enten fra topp til tå eller bare fra livet og opp. I filmen så er det ganske mange utsnitt brukt men det er et som dominerer, nærbildene. ”Pitbull Terje” er fullpakket av nærbilder av alle personer, både i store og små roller. Jim blir ofte filmet i nærbilde for å få frem de dype følelsene han skjuler. Moren til Jim viser gjennom nærbildene en konstant nervøsitet til ting rundt seg, mens faren til Terje viser en bortkommenhet han ikke kan skjule. Nærbildene er såpas viktig i filmen pågrunn av filmens syn på følelser. Følelsene til karakterene dominerer gjennom hele filmen.
Det er også brukt det motsatte av nærbilder, som er ultratotalt bildeutsnitt. Dette vises bl.a. når Jim møter Terje ved den frosne Mjøsa og bildene viser den fantastiske naturen rundt sjøen istedenfor å fokusere på de to guttene. Kameraet blir også ofte brukt til å se gjennom Jims øyne, hvor han ser de fleste personer og ting gjennom normal perspektiv.
Det ultranære utsnittet blir sjeldent brukt, men kommer godt til syne en gang i filmen. Når Terje sitter på rommet til Jim og dytter i seg pepperkaker. Det Ultranære gjør at vi legger ekstra merke til detaljene i scenen og bygger på våre fordommer mot Terje. Men en av de mest minneverdige scenene i filmen er når Jim og Terje går hjem fra skolen, de går ved siden av hverandre og ved hjelp av det totale bildeutsnittet så legger man merke til den enorme størrelse forskjellen mellom de to kameratene på veien. En annen viktig del av filmen er Jims ”Playmo fantasier”. Når han drømmer så får lekene egne liv og historier. Til og med her blir nærbilder brukt for å utrykke følelser og ansikts bevegelser hos Playmo mennene. I fantasiene så blir det også brukt mye mer ultratotale utsnitt enn i selve filmen. Dette brukes for å illustrere det byggeverket som Jim har laget i den lille garasjen sin.
Alt i alt så bygger filmen veldig ofte på sine nærbilder, for å utrykke de sterke følelsene filmen viser til sitt publikum.

Filmen er en morsom, men alvorlig komedie som tar opp vanskelige temaer. Vi får et innblikk i hva som skjer i de mange forskjellige norske hjem. Den viser oss at jule tida ikke bare er en lykkelig og koselig tid for familien, men også en veldig vanskelig tid for enkelte.

Av Guro, Aleksander, Patrick og Christian

Moderniseringen av Jeppe på berget

Elevene i 1.klasse på St.olav videregående skole setter opp et skuespill for både skolen og familie. I år var det skuespillet "Jeppe på berget" som 1.klasse hadde modernisert og gjort til sitt eget. Opprinnelig er det Ludvig Holbergs verk.

Ukene i forveien hadde de jobbet med skuespillet, ikke bare i skoletiden, men også hjemme.

5. November var det klart for premiere og Knut Erik Rønne som er skuespiller selv, var den som sto for regien. Han samt andre lærere var veileder for elevene. Minutter før skuespillet startet, kom rektor Synnøve Roald inn i aulaen der skuespillet ble holdt å ga beskjed om at det var for mange personer til stede i følge brannvernsreglene, hun nevnte at alle kunne få bli hvis det forble et lavt støynivå. Hovedrollene ble spilt av fire jenter og en gutt. Dette er litt spesielt, siden det er Jeppe som er hovedrollen, skuespillerprestasjonene var ferske, men dog var de gode.

Skuespillerene var litt ferske, jeg drar ikke alle under en kam når jeg sier at noen av de snakket veldig lavt, om det skyldes dårlig mikrofoner, dårlige lydmenn eller dårlige skuespillere, veit jeg ikke. De fleste skuespillerene gjorde en bra jobb, det var også piano og sang. Dette bidro til at skuespillet ble til en suksess.

Skuespillet handler om Jeppe som får penger av sin bedre halvdel, Nille til å kjøpe matvarer samt en rekke produkter, men istedet drar han på puben å drikker opp alle pengene. Etter det bestemmer han seg for å gå den lange veien til butikken, men han ender opp på en søppelplass der han sovner. Det blir han lurt av en rekke personer til å tro at etter han har voknet, er han i paradis. Der er han en baron som har full makt over de personene som omfanger han. De møter en del konflikter, med mye humor. Det ender imidlertid veldig brått med at Jeppe våker fra denne "drømmen" og tror han har drømt. Han blir også dømt til døden i "særperetten" av disse som lurer han, så tror han at han blir levende igjen.

En av hovedrollene var Hanne Marie Mysen, som spilte Jeppe nr. 2, hun påpekte at dette var et prosjekt hun likte svært godt.

- Ja, jeg kunne tenkt meg å gjøre dette hvert år, dette er noe norsk skole trenger mer av forteller Mysen.

Hun var også svært positiv til skuespillerene og alle rundt skuespillet.

-Alle bidro til at det ble et godt miljø, og alle gjorde en god jobb med å dra dette i land avslutter Mysen.

"Skremmende dårlig"

Nettavis, et digitalt medium som vil vokse?

For lenge siden var det en gang en som fant opp den første papiravisen, frem til idag har det skjedd utrolig mange forandringer. Det er blitt utrolig mange aviser verden rundt, fra lokale aviser til regionale og til å med globale. En avis er ikke bare en avis lenger, det er blitt til et usedvanlig stort medium, det som begynner å komme frem nå er nettaviser. Det er elektroniske aviser man kan lese på nett.

Forskjellen fra papiraviser til nettaviser er at nettavisene blir oppdatert hele tiden, de blir lagret i arkivet til publisereren så alle kan se på aviser som var for flere år tilbake. Nettavisene er mye lettere å finne frem i, man trenger ikke lese igjennom hele avisen, eller lete mye for å komme frem til noe man helst vil lese. I papiravisene må man ta seg tid til å se igjennom mye for å komme frem til det man skal lese.

Papiraviser er fortsatt veldig populære, de blir solgt i massevis og alle vil ha med seg "siste nytt". Nettavisene viser ikke bare bilde og tekst som de tradisjonelle papiravisene, i nettavisene kan man høre på podcasts, man kan se filmsnutter om sport,nyheter og til og med været kan man se.

Nettaviser er digitale, utstyrt med hypertekst og brukerstyring, noe som ikke en papiravis kan ha, de er det veldig lett å navigere med, men det er ikke alle som synes det. Skal man ta for seg ulempene med en nettavis er den største ulempen dette med at det er ikke tilgjengelig for alle, vi lever i en eldrebølge, å akkurat disse klager på at man ikke skjønner hva en nettavis går ut på, og at det er veldig uoversiktlig. Dette er noe man kan diskutere, likevel er nettavisene blitt veldig populære de siste årene, å mye tyder på at det vil fortsette.